Husk når du bruker til å spare hver billettstubbe? Husk det aller første showet for å se Rick Springfield da du var så i ekstase, men du sovnet likevel? Eller det neste showet for å se Whitney Houston, som fremdeles var så ny på hele sangtingen at hun ganske sugde? Eller det neste showet for å se gift? Det var tider!
Eller var det bare meg?
Jeg liker kjærlighet som å gå på online musikkonserter. Jeg likte det i ungdomshøyde så vel som høy institusjon da jeg dro med kompisene mine til Richfield Coliseum eller Blossom Music Center for utvendige show. Jeg likte det på college så vel som som en ung singel dame som bodde i Chicago. De eneste klagene mine var at jeg var så godt for kort for stand-up-show, så vel som søvnig for sent på kvelden, men uansett. Oppdag meg en daglig musikkfeiring så godt som jeg var en glad person.
Siden jeg endte opp med å være mamma har gjort det å ha vist mye mer utfordrende, satte jeg meg et mål for å se ti online show over programmet på mine 1000 dager. Dessverre lagret jeg ikke billettstubber, så jeg gjenskaper denne oppføringen fra minnet:
Arcade avsluttes på gresk kino (6/2/07)
Ryan Adams ved Berkeley High Institution (7/07)
Hot Buttered Rum på The Independent (1/4/08)
Jazz Show på Yoshis SF (1/11/08)
Hun vil ha hevn på Fillmore (20.08.08)
Dave Matthews Band på Greek Theatre (8/08)
John Wesley Harding så vel som Eugene Mirman pluss underverkets skap på Indpendent (4/09)
Chris Mann på VDOGs (4/16)
Neko -situasjonen på Warfield (6/9/09)
Death Cab for Cutie så vel som Andrew Bird at The Greek (7/11/09)
Teller ungdommer musikkprogrammer? Jeg så varm smurt rom på Ashkenaz så vel som de sippy koppene to ganger. Jeg så også denne fyren med dukker på biblioteket. På en eller annen måte tror jeg ikke at de virkelig teller mot målet mitt om å gjenerobre det fantastiske …